Når solen skinner på en bloggekveld må man ty til en nødløsning. Man kan ikke bruke timer bak dataskjermen når sommeren har meldt sin ankomst. Ikke sikkert noen sitter inne for å lese blogg helller på en slik kveld.
Men bloggen blir å handle om noen solskinnsdager i 1985, når åsbygger sto side om side og samlet inn store beløp til det nye sykehjemmet. Alle bidro vi med noe, og her kommer en liten allsang skrevet  til en slik anledning hvor innsamling sto i fokus.

Tonen gir seg selv.

Felles for oss alle her
om vi bor litt her og der  –  vi lever
Om vi kalles far og mor
og er liten eller stor   –  vi lever
Om vi synes dagen er
fylt av møye og besvær  – vi lever
Om vi meget motgang får
tiden leger alle sår  – vi lever
Og kan få glede dem som sårt
vil trenge plass på sykehjem.

Er du tidens optimist
starter dagen med en gnist  –  du lever
Eller er du pessimist
synes alt er mørkt og trist  –  du lever
Er du glad for det du har
eller setter store krav  –  du lever
Denne dagen er en venn
det er alltid håp for den  –  som lever
Og kan få glede dem som sårt
vil trenge plass på sykehjem.

Om vi gir til fremmed land
mat og klær og drikkevann  –  vi lever
Om vi gir i øst og vest
gir til det vi syns er best  –  vi lever
Om vi gir vår overflod
til en gjerning som er god  –  vi lever
Vi bestemmer gaven selv
vi som er her nå i kveld  –  vi lever
Og kan få glede dem
som sårt vil trenge plass på sykehjem.

Bilder er lånt på nettet fra: hagesleskapet.no, mentalhelse.no og fineart.no