Lørdagen ble tilbrakt på et kjøpesenter, og tar man det enorme vareutvalget i betrakning, så er det herved bevist at vi lever i et kjøp- og kastsamfunn.
Jeg er imidlertid glad for at enkelte ting ikke kan kjøpes og heller ikke kan kastes.
Man fødes inn i en slekt uten å ha mulighet til å velge inngangen eller å melde seg ut. Man vokser opp som liten og har på en måte barndomsvennene plantet rundt seg uten å ha store valgmuligheter. Både slektskapet og barndomsvenner kan ikke verdsettes i penger. – dette er verdifulle relasjoner som blir sterkere etterhvert som årene går. Jeg kan velge noe bort for en tid, men jeg vet at disse bånd alltid er der og vil hente meg inn med jevne mellomrom og forvisse meg om det uerstattelige.

Lørdagen ble tilbrakt på et kjøpesenter sammen med Toril, min barndomsvenninne og søskenbarn.
Vi var ikke der for å kjøpe noe, men brukte tiden til å rusle gjennom butikkene og pratet om tiden som har vært, dagen i dag og dagene fremover. Det var helt tilfeldig at det ble nye støvletter på oss begge. Virkelige venner unner hverandre noe nytt uten å være misunnelig, men denne gangen ble det altså noe nytt på oss begge. 🙂 .

Det er forresten godt å se at flere enn oss var på kjøpesenteret uten å handle. Det forteller meg at en god prat over en kopp kaffe kan bety mye for mange.
Det er godt å prate med noen man kjenner fra barnsben av, – noen man aksepterer fullt ut for den man er og samtidig vet at dette er gjensidig.

Marcus Tullius Cicero, – en romersk advokat, politiker, taler og forfatter (106 – 43 f. Kr.) sa følgende om vennskap:
Å kunne gi og tåle formaninger er et karakteristisk trekk ved sant vennskap.
Jeg måtte bare tåle at de skjemmende hårene i ansiktet måtte vekk med øyeblikkelig virkning. I mangel av pinsett så var kjøkkenkniven et fullt brukbart hjelpemiddel:

Etter noen omhyggelige napp med negler og kniv så er alle skjemmende hår forsvunnet, – for en tid. Skulle det dukke opp igjen så vet jeg at jeg har en barndomsvenninne som jeg setter utrolig pris på, og som helt sikkert kommer tilbake når jeg sender et bud.

Tilbake etter en venninnehelg har jeg en plante som jeg skal stelle godt med.

Georg Washington har sagt følgende:
Virkelig vennskap er en plante som vokser langsomt.

Jeg skal gjøre mitt beste for at denne skal leve.