Det starter straks en våkner!
Skal jeg stå opp nå straks eller skal jeg nyte den herlige dynevarmen litt til? Hvis jeg bare ligger en liten stund til  . . . Det regner ute i dag, – hva skal jeg ha på meg? Dongeri med den lyse sommertoppen eller den lang-ermede litt varmere overdelen som jeg kjøpte her forleden. Må huske å ringe og avbestille i dag  . . .  Og så var det middag da, – hva i all verden skal jeg «surve sammen»?

Hvilken start på dagen !!!!

Jeg tar en annen vri:
Tenk å våkne til en ny dag og få servert mulighetene på et sølvfat. Et garderobeskap fullt av klær, en fryser full av «årgangsmat», en nærbutikk med det mest nødvendige utvalg og en jobb å gå til. Et hjem som har det meste (kanskje litt for mye) og et land det er godt å bo i. La derfor ikke mulighetene ta knekken på oss, – se det positive i at vi hele tiden har valg å ta.

Det finnes imidlertid en del viktige valg å ta i løpet av et liv, noen litt vanskeligere enn andre. Valg kan være både krevende, angstfylt og til og med pirrende. Vi har alle stått i et veikryss, – noen har sagt «elle melle» mens andre har sagt: Yess!! – Her går jeg. Begge veier ser helt like ut, men målet kan være så forskjellig, – vi ser det bare ikke der vi står. Usikkerhet skapes for enkelte mens andre liker slike utfordringer. Det er i slike situasjoner vi tenker: Hva nå?

Albert Einstein har engang sagt:
The one who follows the crowd will usually get no further than the
crowd. The one who walks alone is likely to find himself in places no
one has ever been.

Fritt oversatt til:
Den som følger flokken vil vanligvis ikke komme lenger enn dem. Den som går alene vil gjerne befinne seg på steder andre ikke har vært.

 Jeg håper i løpet av min bloggetid å møte personer som har tatt valg litt utenom det vanlige. Fint om noen kan dele sine opplevelser. Jeg har allerede snakket med en dame som syklet fra Nordkapp til Lindesnes. Henne får vi møte litt senere.

Selv har jeg gjort tidenes mest krevende valg med å starte blogging, Hvordan det går får vi etter hvert erfare. Jeg kan forsikre om at det er et skikkelig stort valg for meg som liker bedre å fly enn å benytte buss, – når jeg flyr vet jeg i hvert fall når jeg skal gå av .  .  .  .