Det finns så mange venner og uansett hvor du snur og vender deg så bare er de der. Det kan være godvenner, uvenner, barndomsvenner eller omgangsvenner. Det kan også være fedrelandsvenner, telefonvenner og pinsevenner, men påskevenner tror jeg ikke finnes. Men vi fant noen venner i påsken, det vil si vi fant ikke vennene, men vi fant noen spor etter dem.
Påsketuren gikk blant annet til Urskog fort i Aurskog-Høland:
Her er det innlysende å se at noen venner har hatt sitt svare strev for å legge til rette for andre venner. Og da er det greit for både liten og stor å posere på høyden som de beste venner.

Urskog fort skjønner vi ble bygget i en spenningsperiode først på 1900-tallet som en fremskutt forsvarslinje mot Sverige. Det var akkurat i den tiden at nabolandene var venner, men i grenseland til å bli uvenner. Urskog fort ble senere revet for å tilfredsstille det fremtidige vennskap 🙂 . Således har fortet fått tilnavnet “Et fredens minnesmerke”.

Gamle murer og smale grusganger, huler og tunneller, brønner og kanonstillinger var noe av opplevelsene. Å være barn i rett alder på dette stedet må være et eldorado. Vi voksne vet å komme tilbake en gang, men da med piknik-kurven. Grilling, kaffekos og en prat med venner tror jeg vil være utmerket en gang i fremtiden . . . .
Da kan vi kanskje få flere venner, – fredsvenner, utpåtursmilefjesvenner osv.  🙂 .