Det er bare å innse først som sist at vi lever i et klatresamfunn. Allerede som ett-åring begynner enkelte å klatre, – ut av senga, opp på stoler, opp på kommoden og opp den lange trappa.

Og slik vil vi fortsette livet ut, med utgangspunkt i den jevne hverdag ønsker vi hele tiden å komme oss litt videre, – litt lenger opp enn tidligere.

Helt naturlig spør du meg!

I mai er det flagget som klatrer til topps.
Noen starter allerede 1. mai, men storparten tar sin klatretur 17. mai. Når vi nærmer oss konfirmasjonsfeiringen er det på ny klatring. Den slags klatring er stilig og kan være til glede for alle som ser og passerer. Det som er det rare her er at færre og færre flagg klatrer, de som var på topp tidligere befinner seg nå på altannivå.

Slik er det ikke med oss mennesker. Min påstand er at vi lever i et klatresamfunn og alle er vi med på leken. Vi har god oversikt over vårt eget nivå og fastsetter våre klatremål ut fra det. Noen går opp på den nærmeste haugen i nabolaget, andre tar turen til Galdhøpiggen, noen vil heller klatre karrierestigen, mens andre klatrer i trær og til sist har vi noen som utfordrer naturkreftene og klatrer i stupbratte fjellvegger.
Det var dette vi fikk oppleve på vår tur ut til Purkvika den gangen vi oppdaget de ISO-sertifiserte fruktene som hang i trærne. Om det finnes ISO-sertifisering for klatrere er vel noe usikkert, men at det bygges på sikkerhet er ikke bare en løs påstand. Litt i skråningen forbi Purkvika kom vi til fjellvegger skapt for klatrere. Her kan nybegynnere såvel som eksperter boltre seg i klatreveggen. Alternative ruter på alle nivå gjør plassen populær langt utover kommunens grenser og det er fritt fram for alle interesserte å klatre her.
Når sant skal sies så var ikke jeg den som var mest interessert, men vi fikk se på de som tok utfordringen. Klatring påstås å være en svært selvutviklende og kompleks sport, – en god blanding av teknikk, styrke, koordinasjon, balanse, smidighet, psyke, strategi og konsentrasjon.
Det viktigste her er slik som ellers i livet, de jobber mot sine egne målsettinger og måler seg mot egne prestasjoner. Det bør vi gjøre alle sammen, det er en fin måte å møte morgendagen på.