Man trenger ikke store plassen for å engasjere folk, – kun et lite bord, noen papirark, noen penner og et avisinnlegg. Ved siden av sitter to damer som spanderer nok en dag til lokalsamfunnets beste. Som sanitetsdamer har de vært aktiv gjennom en generasjon, og i tillegg har de sammen med mange andre stilt opp med en enorm dugnadsinnsats for vårt lokale helsetun. Dette har våre politikere tenkt å gjøre noe med, – med et pennestrøk kutte sykeheimsplassene, redusere aktivitetstilbudet, flytte hjemmesykepleien og legge ned det lokale kjøkkentilbudet, og samtidig hevder de at de klarer å opprettholde et like godt tilbud som tidligere. Ikke rart at folk blir engasjert.
Jeg har ikke noen “inside” informasjon og må derfor orientere meg litt omkring begrepene som brukes i forhold til eldreomsorg. Pleieheim, gammelheim og aldersheim har forlengst gått over i historien. Vi har idag i hovedsak to tilbud, det ene har helsetjeneste som fokus, det andre er et boligtilbud. Disse tilbudene er regulert av ulike lovverk og har svært ulik funksjon. Sykeheimsplassene er regulert gjennom kommunehelsetjenesteloven hvor kommunen er ansvarlig for heldøgns omsorg og pleie. Når det gjelder omsorgsboliger er dette omsorgsansvaret ikke hjemlet i lov.
Omsorgsbolig er forresten et helt forkastelig begrep, – ordet villeder folk til å tro at de har rett til omsorg om de bor i en slik bolig. Dette stemmer ikke! En omsorgsbolig er rett og slett en kommunal bolig som er tilrettelagt for pleietrengende, men gir ikke automatisk rett til pleie.
Tålmodige innbyggere har i årevis godtatt det helsetilbudet kommunen har tilbudt, selv om behovet har vært større enn hva kommunen har kunnet skaffe. Vi er ikke de eneste pårørende som har kjempet en kamp om å få en rettmessig sykeheimsplass for våre forfedre og vi er ikke de eneste som fortsatt ser et enormt behov for videreføring av disse plassene vi har til rådighet. Når behovet er større enn hva kommunen til enhver tid kan fremskaffe, så vil en nedleggelse være fullstendig feilslått.
Det overrasker meg at ordfører og varaordfører ikke ser alvoret i dette og på en måte godtar at helsevesenet blir til en salderingspost.
Jeg ser ikke den økonomiske innsparingen med å flytte sykeheimsplasser hvis vi likevel skal ha fagpersonell i omsorgstjenesten.
Jeg kommer ikke i mål med et regnestykke hvor det skal være en økonomisk vinning å flytte hjemmesykepleien til Skogn. Hva med avstander, tidsforbruk og bilutgifter ?
Jeg kan ikke forstå forslaget om nedleggelse av et lokalt kjøkken som ikke har vært noen belastning for kommunen. Sentraliserer vi bare for å sentralisere?
Omsorgsleilighetene befinner seg i samme bygg som sykeheimen samt som frittstående hus like i nærheten. Plassering nettopp her var på grunn av tilgangen til et miljø med aktivisering, matservering, fellesskap og fagpersonell. Når disse tilbudene forsvinner “smuldres” hele miljøet og hvem vil da se behovet for en omsorgsbolig? Jeg bare spør!
Åsen har en flott beliggenhet ikke langt fra Stjørdal og Trondheim og kan være atttraktiv for fremtidig bosetting. Det er ikke særlig strategisk tenkt av politikere å bygge ned denne delen av kommunen, – man skal huske at folk som ønsker å bosette seg har visse minimumskrav .
Bildet av sykeheimen er lånt fra gamle.levanger.kommune.com