Jeg ble litt overrasket når jeg hørte at ett av mine barnebarn ønsket seg spark til jul. Et helt uventet, nesten gammeldags ønske, tenkte jeg og dermed begynte tankene å tenke bakover i tid til de vintre hvor sparkføre var en selvfølge.

Alt var jo så mye bedre før og da er det viktig å mimre litt for ikke å glemme . . . .

Sparken var i flittig bruk på skoleveien. Når valget på vinters tid var å gå til skolen eller sparke, ja så var det strakt litt raskere og lettere med en spark. Du verden, dette er lenge siden – dette var før støvlettenes tid der vi pakket avispapir ned i støvlene for at ikke snøen skulle gjøre oss kalde og våte på føttene. Dette var lenge, lenge, lenge før at foreldrene startet transportbyrå for sine barn. Dette var den tiden da sparken var et nødvendig fremkomstmiddel både for barn og voksne. Et flott trimapparat for den som sparket og en kald slumreplass for den som satt på. Artig var det når to sparket på samme spark, da var det viktig å holde både takt og balanse.

Hvem husker ikke de lange sparktogene som på vei ned bakken buktet seg som en orm. Det var alltid en “smarting” i front som utfordret “halen” med litt slalomkjøring. Resultatet var som regel knall og fall for de bakerste. De fleste kom fra det uten alvorlige skader selv i en tid da hjelmen ikke haddefått sin inntreden.

Når jeg først skriver litt om spark, så benytter jeg sjansen på å gi noen et spark også. Forleden dag når jeg kjørte hjemmefra fikk jeg den rette julestemningen. Været var på sitt aller beste, snøen hang tung i trærne, det var hvitt over alt, ja til og med veien var snødekt og sola tittet så vidt fram. Det var nydelig! Men det varte dessverre ikke lenge. Midt på en flat strekning møtte vi en traktor med en sandstrøer, og dermed var mitt fenomenale hvite bilde helt ødelagt.

Jeg er av den formening at Norge er et vinterland og vi må som bilister finne oss i at det kan være litt glatt en gang i blant. Den saltingen og strøingen som foregår i tide og utide gjør det umulig for en spark å komme seg ut. Det er aldri sparkføre å finne nå til dags.

Det er på grunn av en spark at jeg gir et spark.
Hva som blir gitt i julegave får være en hemmelighet.

Bildene har jeg lånt fra rkc.no, adressa.no og ostfoldmuseene.no