Man skulle kanskje tro at det var fem helt vanlige skatteytere som var på tur, men egentlig var de aller fleste på skatteflukt fra hverdagen.
Unntaket var meg som i denne sammenhengen kunne kalles for “Null-Skatt”, og det var i selskap med “Skatt Sør”, “Skatt Øst”, “Skatt Nord1” og “Skatt Nord2”.
I sånne settinger kan det være behagelig å være “Null-Skatt”, men vær oppmerksom på at det var bare den ene helga jeg opptråtte slik, ellers av året er jeg en ganske så alminnelig skattebetaler.
Vi kunne reist til et ordentlig skatteparadis, men denne gangen ble det Rojales i Spania. Kommunen heter Quesad og ligger i Valencia-regionen og stedet finner man om man kjører ca 35 min sørover fra flyplassen i Alicante. Her i byen har “golferne” installert seg, det ser man på utsiktsbildet med golfbanen i midten og de omkringliggende luksusboliger. Skal man tro på hva Jack Lemmon har sagt, så er golf en ypperlig måte å bli kjent med folk på: Om du synes det er vanskelig å treffe nye mennesker, forsøk å plukke opp feil golfball!

Å komme på et marked på disse trakter er som å dukke dypt ned i en skattekiste. Her kjøper man skjerf i alle valører, smykker, klær og sko til priser du bare kan drømme om. Langt fra skattelov og skattefut kan man boltre seg i bodene og plutselig være eier av mye mer enn hva man vet om.

En slik skattejakt blant skjerf og smykker og lette sommerklær måtte bare ende i en mannekengoppvisning ute på terassen, “Null-Skatt” i duse farger mens “Skatt Nord1” og “Skatt Øst” ble langt mer fargerik. Ingenting vil være skattepliktig som formue ifølge mine venner fra skatteetaten. Det var en skattebefriende tur spesielt for de fire som arbeidet i etaten, for meg som “Null-Skatt” var det hyggelig å møte tidligere skolevenninner.
Kvelden var ung og varm, etter en bedre middag kunne vi nyte solnedgangen.