Sjelden frukt i Purkvika

Svaberg Det var en ganske så alminnelig kortreisttur, en liten luftetur  på en solrik vårdag i april. Målet for turen var en av postene i 10-på-topp i Levanger.
Med Krisitivika på Ekne som utgangspunkt ruslet vi innover skogstien, langs med sjøen, forbi hytter og ut på svaberg. Litt kaldt var det ennå, men våren var kommet for å bli. Vegetasjonen begynte så smått å våkne til liv, og det var like før naturen ga oss alle fargene tilbake. Men det var med en viss forundring og spekulasjon vi oppdaget “frukt” på trærne så tidlig på våren.
Iso furu Iso bjørk
Nå var ikke vi i reisefølget spesialister på frukter, så jeg måtte gjøre noen oppslag ved hjemkomst, – det ble litt for dumt å kontakte Opplysningskontoret for frukt og grønt. Steinfrukt var det første jeg tenkte på . . . . Men så kom jeg over at også næringsmiddelindustrien har diverse ISO-standarder å forholde seg til. Kanskje det kan være en ISO-sertifisert frukt? I så fall er det de første ISO-sertifiserte fruktene nord for Dovre. I min videre studie ble jeg kjent med at mobiltelefoner kan lades ved hjelp av frukt, – og frukt gir mye energi osv. osv.
Det er utrolig hvor mye man kan fantasere når man har vært på tur 🙂 .

Men hva er det som foregår her? Det handler om “snøen som falt i fjor”.
LetingNår mor og barn var på samme turen ifjor mistet de den fine sølvskjeen som egentlig ikke skulle vært med på tur. Den ble bare med sånn i farta . . .
Plattingen var stor og tung og umulig å løfte for en mor og to barn og de måtte bare ta farvel med den fine skjeen. Men denne gangen var vi mannsterk, og det kunne selvfølgelig være et håp . . .
DåpsskjeMens nistematen ble fortært fikk vi servert alle gode barndomsminner fra den tiden skjeen ble brukt av en liten gutt som . . . . . . . .

One thought on “Sjelden frukt i Purkvika

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *