Så er vi kommet til selveste «rosinen i pølsen». St.Peters-kirken, Basilica di San Petro, er et av de ypperste arkitektoniske mesterverkene.

 
Kuppelen rager høyt med sine 132m og trimturen på morgenkvisten ble ivaretatt med 330 trappetrinn opp og vi fikk en enorm utsikt over hele byen samt Petersplassen og Vatikanets hager.

Det tok imidlertid ikke lang tid før køen inn til Peterskirken var lengre enn lang. Hvordan dette fortoner seg i turistsesongen skal være usagt.

Når vi først var på disse traktene måtte vi ta en tur innom Musei Vatikani med Det sixtinske kapell og det berømte taket vi har hørt mye snakk om, malt av Michelangelo over en fire-årsperiode.

Museet hadde også verdens største samling av klassiske romerske statuer i le Gallerie delle Sculture.

Utenfor museet måtte vi ha en dokumentasjon at vi var her begge to, både jeg og mitt “reisefølge” gjennom de siste 40 år.

Roma bør oppleves.
Byen har så mye å by på. Det kan f. eks. være gudstjeneste på Petersplassen søndag formiddag med tilhørende velsignelse av paven, for etterpå å bevege seg i trange og stille gatesmug.

Beklageligvis blir det stort sett «faglig» tilbakeblikk på Roma-turen. Når ting skal gjengis 2 år i etterkant, blir luktene, maten og de små opplevelsen glemt til fordel for de kjente turistmålene.

Det vil bli litt annerledes når en reise blir referert «live».