Vinter og sne, en skiløper suser avsted . . . .
Dette er sangen som ble framført i forbindelse med ski-VM i Oslo i 1966. Det er så mye som ikke stemmer med dette nå om dagen, for det første er det OL og ikke VM, og i tillegg en vinter som mangler snø, – ihverfall i Trøndelag.

Tror vi . . . . . .
Bare tre kvarter unna lå snøen og skiløypene klare for en søndagstur på selve morsdagen. Det var bare den kjærkomne henvendelsen fra den yngre generasjonen som fikk oss til å hente skiutstyret som hittil i vinter har stått ubrukt. Vi hadde ikke de store forventningene til turen, da nedbøren hadde uteblitt og vinden hadde herjet vilt gjennom store deler av vinteren, men tro det eller ei, vi ble positivt overrasket.
Fra Vulusjøen og innover mot Roknesvollen var det preparerte løyper.

Vi ankom Roknesvollen hvor vi ble ønsket velkommen av en froling som etter all sannsynlighet var tvangsutsendt for å koke kaffe midt under OL- sendingene på TV. Det var liksom ikke storskjermen som fikk råde grunnen på en slik plass, så han måtte nok nøye seg med en prat med oss.
Men han var nok ikke tvangsutsendt, til det var han altfor trivelig og skjøttet sin vertskapsrolle på en ypperlig måte. Nykokt kaffe med litt sjokolade smakte godt ved langbordet inne i hytta.
Roknesvollen er verdt et besøk, både nå på vinters tid såvel som på sommeren. Et seterlag fra tre gårder står som eiere av Roknesvollen, mens diverse lag /foreninger disponerer og driver stedet til det beste for de som tar turen dit. Denne gangen var det Frol Idrettslag som hadde ansvaret, mens 4H har hatt stor aktivitet her på sommers tid.

Vel hjemme sto middagen klar og dagen kunne avsluttes med morsdagskake. Gudmund hadde sørget for å kjøpe vinnerlodd på denne kaken.

Således ble det både morsdag og farsdag på samme tid. Begge fikk vi være med på det samme og begge fikk vi nyte middagen og kaken, uten å være engasjert i arrangementskomiteen.

Jeg tenker vi gjør dette senere også.
Det må være lov å unne seg noen morsdager og farsdager sånn innimellom.