Når man bor sentralt i Trøndelag har man både Paradiset og Hell i nærområdet. Da kan man rett og slett velge etter humøret hvor man ønsker å legge turen. Jeg valgte Paradiset.
Ikke for at Hell ikke fristet, men akkurat denne kvelden var det flere som valgte Paradiset. Det er både helsebringende og sosialt å være på gåtur sammen med flere.
Paradiset rommer foruten hytteliv og natur, både nedover- og oppover-bakker, og det er dette som gjør gåturen til den trimmen den bør være.
Når vi kommer opp på høyden har vi den flotte utsikten utover mot Langøya, Lofjorden og nærmest er Hoplafjorden.
Åsenfjord har absolutt mye fint å by på, men så befinner vi oss øverst og lengst ut på Paradiset, – så det skulle bare mangle.
Men livet er ikke bare et paradis om en skulle ønske det. Vi måtte komme oss videre på turen og passerte Pølsvika før vi kom til Fåraaunet. Området bebygges med hytter og vi merket klart en kontrast mellom gammelt og nytt, – husmannsplass, småbruk og hytter.
– Utvikling kalles det –
Det ble den gamle Frostaveien på tur tilbake. Gjengrodde stier kan man kanskje kalle det, og man kunne fastslå at det ikke har vært noen autostrada de hadde å kjøre etter i gamle dager. De store stabbsteinene gjorde funksjon som autovern og det var absolutt nødvendig på den smale veien.
Det ble en “paradisisk” tur. For noen kan dette være en alle tiders tur, – å rusle på gjengrodde stier og minnes fårna dager.