Det var bare oss fire som sto på bussen i Haifa, – Oda, Øyvind, Elisabeth og meg. Av ren beskjedenhet satte vi oss litt bak i bussen. Jeg fikk imidlertid et intenst behov for å filme en del av bussturen og flyttet meg helt frem på høyre side.
Jeg ble etterhvert “omringet” av lokale arabiske mannfolk som høylytt snakket seg imellom og med sjåføren. Det ble litt ekstra spennende når en ungdom entret bussen med et automatvåpen på ryggen og slengte bagen sin på setet ved siden av meg. Pustevansker og med fluktplaner i tankene var det jeg opplevde, mens reisefølget litt lenger bak hadde en kjempefin busstur. Vi befant oss i Galilea, på vei fra havnebyen Haifa nordvest i landet til byen Nasaret, Jesu barndomsby.

Vi passerer store jordbruksarealer hvor fruktdyrking står i fokus, og spenningen er til å ta og føle på når vi nærmer oss byen. Søndag er en rolig dag på kristne trakter, og kristne trakter må vi virkelig innse vi er kommet til. Den lille byen vi hørte snakk om i bibelhistorien har vokst seg til å bli den største, rikeste og mest moderne arabiske byen i landet. Her skulle vi besøke blant annet Bebudelseskirken foruten å slentre litt omkring og sense stemningen.

Det første som møtte oss på vei mot kirken var et svært skilt hvor det sto:
“Og den som søker en annen religion enn islam, det vil aldri bli akseptert av Ham, og i det hinsidige vil han være en av taperne.” (Direkte oversatt av Google oversetter.)

Dette kan ikke sies å være god latin, – da likte jeg bedre den latinen som sto på denne kirkeveggen. Gjør som meg og bruk oversetteren og finn ut hva som står.

Bebudelseskirken er Midt-Østens største kirke, – bygd der Maria og Josefs hus skulle ha stått, og altså der engelen Gabriel fortalte jomfruen at hun var med barn.

Rundt kirken går en svalgang med maestà-bilder, som er kunstens fremstilling av jomfru Maria med Jesusbarnet og tilbedende helgener og engler. Her har mange forskjellige land bidratt med Maria-bilder uttrykt gjennom sitt eget lands kunsthistorie.

Bebudelseskirken er bygd i 1969 og inne i kirken finner vi restene etter kirken bygd på 300-tallet av Konstantins mor – Sankta Helena. Det var her folk samlet seg i bønn og sang.

    
Den Hellige familien og altertavlen i Bebudelseskirken får være gode minner fra en søndag i Nasaret.

Like ovenfor Bebudelseskirken besøkte vi Sankt Josefs kirke. Denne ligger der hvor snekkerverkstedet til Josef skulle ha stått. Kirken ble bygd i 1914 og i kjelleren kunne vi se på restene etter kornlager brukt av bysanterne.

Nasaret på en søndag var en stille og rolig by. Det var varmt i de bratte gatene den dagen og butikkene var hovedsakelig stengt, – bare noen salgsboder som skulle livnære seg på salg av krusifiks og souvenirer var åpne.
Jeg lar Bebudelseskirken være mitt minne fra Nasaret og et bilde på det vi lærte på skolen den gang kristendom var et eget fag: