Han sto der så alene sånn plutselig, – han som hadde vært så populær blant mange i flere dager. Så skulle altså dette hende, – han lå liksom henslengt borti skogkanten helt forlatt. Jeg måtte bare stoppe og vise min omsorg for å høre om det var  motorstopp eller hva som kunne ha skjedd.

“Ola ” var fortvilet, lei seg og hadde stort behov for å kunne betro seg til noen. Det skulle bare mangle at jeg brukte litt tid på han som hadde gitt så mange den fartsfylte gleden nedover bakken i flere dager.
Jeg var forresten litt sikker på at jeg var den rette å snakke med ettersom jeg nylig hadde vært på seminar med Egil Svartdahl. Seminaret omhandlet nettopp “Den gode samtalen”. Ifølge Svartdahl var det viktig å vurdere hvilken samtale det skulle være for å legge tilrette for et godt resultat. Jeg var litt i villrede om dette var en “stå-samtale” eller “sitt-ned-samtale”, men jeg fikk bare føle litt på det underveis. Jeg lyttet aktivt, – dvs. hørte oppmerksomt, hørte de rette ordene som ble sagt, forsto meningen bak ordene, kjente på følelsene bak ordene og ikke minst prøvde å høre og forstå det som ikke ble sagt.

Så fikk jeg hele livshistorien . . . . . . . om pappa’n og gutten som . . . . . . .  Ja dette vil bli litt for personlig å legge ut på en blogg, – dette med blånegler og skrubbsår kan så lett spores uten at jeg oppgir noe navn.

Men så er det en gang slik at når du får snakket ut, så blir verden litt lysere og vi kan begynne å tenke litt framover igjen. Det var nok litt stusslig å vite at MiG 2013 var over, . . . 
. . . . . men som vi ble enig om, – skulle vi aktivt ta vare på alle minner fra denne festivalen og glede oss over at det var bare ett år å vente til MiG 2014.