8. mars har passert for lengst og da kan man ta mot til seg å ha noen formeninger om likestilling som går ut over den vanlige likestillingstanken. I Norge er likestilling blitt regnet som en samfunnsmessig grunnverdi, hvor det skal være like muligheter og rettigheter for kvinner og menn. Vi er kommet langt i denne prosessen, så langt at familielivet til tider kan være preget mer av kav og mas enn hygge og hjemmekos. Når begge foreldre skal gå i full dags arbeid og barn skal være delaktig i mange aktiviteter på ettermiddagstid, så blir det til tider kaotisk.
Så diskuteres det i det vide og brede om vi skal tillate at noen ønsker å jobbe deltid, ta en større rolle i hus og hjem og være den som ikke deltar fullt i samfunnets behov for arbeidskraft.
Jeg skal ikke gå dypere inn i den problemstillingen, forflytter meg heller til andre strøk for å fabulere litt omkring likestillingsbegrepet.

Jeg glemmer ikke helt de ultraortodokse jødene (ref. 24 t i Jerusalem) som hadde en helt annen arbeidsfordeling kjønnene imellom enn hva vi regner som et akseptabelt mønster her i landet. Der var kvinnens jobb å forsørge familien til tross for store barneflokker. Mennene forpliktet seg til å overholde den religiøse loven og brukte dagene til studier i skriften. To studiekamerater (familiefedre) ble intervjuet og utfordret på spørsmålet om studiene kunne bli litt kjedelige. Svaret var så nogenlunde slik: Nei, vi skifter litt roller og later som vi er en kvinne og en mann. Så er det slik at mannen inspirerer og kvinnen tar imot – – – – –   🙁 🙁 🙁
Hvem er det i dette samfunnet som skal påberope seg likestilling? Er det mannen som ikke har noe arbeid, eller er det kvinnen som ikke blir akseptert for annet enn å være forsørger?

Flere år tilbake var jeg i Tanzania. Det bildet som satte seg på netthinnen var menn med pil og bue som sto under et akasietre og diskuterte og muligens planla dagens jakt. Flyttet man blikket, var det kvinnene som barføtt gikk lange strekninger for å hente vann, sørget for innhøsting og vasket klær i bekken. Hvem er det i dette samfunnet som skal påberope seg likestilling? Er det mannen som vil bidra i innhøstningen eller er det kvinnen som vil ta jegerprøven?

Tilbake til hjemlige trakter, – nå sitter vi her i huset og diskuterer hvem som skal påberope seg likestilling. Det er et ømtålelig tema, sier min mann. Da går jeg ikke videre med den saken . . . . .

Det ble noen lånte bilder også denne gangen.