Velkommen til en unik sykkelopplevelse i naturskjønne omgivelser rundt Leksdalsvatnet. Dette er hva Stiklestad IL skriver på sin hjemmeside om Olsokrittet. Ettersom jeg allerede har syklet denne rundturen og skal gi dere en rapport derfra, passer det godt å slippe bloggen nå like før olsokrittet går av stabelen.
Men hvorfor blande olsokrittet med en helt vanlig sykkeltur rundt Leksdalsvatnet? Svaret vet de tre damene som fant den ene dagen med oppholdsvær og litt sol, – og startet med godt mot fra Levanger i retning Stiklestad. Lite ante vi at vi ble overrumlet av en journalist fra Verdalingen som skulle lage reportasje om Leksdalsvatnet rundt og det kommende rittet. Synes av den grunn jeg skylder å offentliggjøre hennes bilde som ble tatt av oss tre, – sammen med en representant for arrangørene.
Ruth har vært den aktive pådriver til denne fredagsturen i fellesferien, mens Aashild var i arrangementskomiteen. Jeg var med som en “gjestesyklist” og vil straks få meddele at jeg var i et godt selskap som herved har fått fornyet tillit. Man kan kanskje ikke ta det for gitt å være “gjest” hele tiden, – engasjement og tilrettelegging kan med fordel deles på flere.
Stiklestad Kulturhus var i hodet mitt starten på turen, – de 1,7 milene fra Levanger til Verdal på en forholdsvis flat og kjent veg var unnagjort uten store anstrengelser. Det var fra Stiklestad vi måtte orientere oss litt for å finne det vatnet som skulle være utgangspunkt for turen. På norsk jord og med vårt særegne trønderske vokabular klarte vi å gjøre oss forstått for deretter å kunne motta en veibeskrivelse fra kjentfolk.
Flott sykkelvær! – Sånn akkurat passe temperatur uten ubehagelig varme, ingen motvind og ingen stikkende sol. Det var litt i grenseland om vi syklet med eller uten langermet jakke. Noen overraskelser kan man likevel få dagen derpå, -især når man skulle til familiefotografering og antrekket skulle være en sommerkjole med stropper.
Hmmm, – nytt antrekk ble valgt.
Turen gikk i retning Steinkjer på RV759. Ved Veimo tok vi av i retning Sparbu og fulgte deretter veien som gikk nærmest vatnet. Dette ble en rundtur på ca 3,8 mil på en lite trafikkert vei, – asfalt det meste av veien med et lite stykke fin grusvei på vestsida av vatnet.
Med niste i sekken og kaffe på termosen var det en fryd å kunne raste ved vannkanten. Samtalen dreide seg om det gode liv og hvor viktig å kunne ta vare på nuet og dagen i dag. Må bare vise noen stemningsbilder fra denne turen:
Turen plasserer jeg under begrepet kortreist, men dette er selvfølgelig avhengig hvor i verden du befinner deg. Vi startet fra Levanger og kom tilbake dit i god form etter å ha tilbakelagt 7,2 mil. En flott tur som anbefales 🙂 .
Du er flink Greta! Ordet og penna er i di makt!
Takk for en fin tur Aashild!