Som innehaver av Budeieboka utgitt i 1911 kan jeg lese følgende:
Melken lages i juret. Den lages av det blod, som strømmer ind der, og som har opsuget næringsstofferne, som var i fôret. Juret er et høist merkværdig redskap, som kan omgjøre fôr til melk. Bonden har grund til at si om ku-juret, at det er hans vigtigste “forædlings-instrument”. Det er det merkelige ved alle slike levende redskaper eller organer, at de kan utvikles eller bli bedre og fuldkomnere ved fornuftig bruk. En blir som bekjendt sterk i hænder og arme ved at bruke dæm. 

Jeg skrur tiden 100 år framover i tid, fra 1911 til 2011 og finner følgende undersøkelse utført av tyske forskere: Det er sunt å stirre på pupper.
Over en femårsperiode har 500 menn deltatt, hvorav halvparten ikke fikk se og den andre halvparten fikk nyte synet. Når de fem årene var gått, viste det seg at de som daglig så på pupper hadde færre hjerteproblemer, lavere hvilepuls og lavere blodtrykk.

Feil konklusjon vil jeg påstå.
I løpet av to generasjoner har jordbruket gjennomgått en endringsprosess som ikke har hensyntatt individuelle motstandsforhold. Fra å være håndmelkere, for senere å melke med maskin snakker vi nå om robotisert melking. Endringsprosessen har skjedd raskere enn den tilvante tenkemåte og de involverte har ikke blitt tilstrekkelig hørt underveis i utviklingen. Fra å være aktive melkere står de nå med hendene i bukselomma og stirrer på en dataskjerm. Det er dette som kan være årsaken til hjerteproblemer, høy puls og høyt blodtrykk.
Det er ikke sikkert befolkningen har godt av industrialisert jordbruk. En tanke er å ta kyrne tilbake til småbrukene og gårdene og foreta en ny måling av puls og blodtrykk.

En annen form for puppeindustri på landsbygda er etter mitt syn ikke ønskelig.

Bilder er lånt fra nettet: forskning.no, medlem.nortura.no, touristphoto.no og regjeringen.no