Vi går på bussen i Haifa og 2 timer senere er vi i Jerusalem. Da har vi passert strender, høyder med tettbebyggelser, gråhvite murhus, sletter, store arealer med frukttrær, tørre områder med grus og tørt gress, nettingdrivhus, fine firefelts veier og et bratt og ulendt terreng når vi nærmet oss Jerusalem.
Det er mye å tenke på . . . . ,
– på vei til et av de viktigste hellige stedene som mange pilegrimer fra forskjellige trosretning reiser til.

Vi er på Jerusalems tak:

Vi beskuer utsikten og merker oss Oljeberget lengst bak. Det var ved foten av Oljeberget, i Getsemane, at Jesus oppholdt seg like før pågripelsen. Oljeberget er meget sentral i den jødiske tro og derfor en ettertraktet gravplass.
På tempelhøyden foran ser vi de muslimske helligdommene Klippedomen (med gul kuppel) samt Al-Aqsa-moskéen. Og nede blant husene finner vi Via Dolorosa som vil føre oss til Golgata og Gravkirken.
Det er en uvirkelig følelse å bare stå der, – det er tid for bønnerop, – vi hører fra én moské, – vi hører fra en annen, – vi hører fra den tredje, – den fjerde overdøver den første, – – – med sju bønnerop samtidig over høyttalere ble vi ufrivillig fanget i sangen, ropene og bønnene.
Her møtes gammel og ny tid, her møtes pilegrimer fra forskjellige trosretninger, her ser vi gamlebyens tak prydet med solcellepanel, varmtvannsberedere og parabolantenner.
En stemning som ikke lar seg beskrive, – den må bare oppleves!

Like bak Klippedomen ligger klagemuren. Vi avrundet dagen med et besøk dit:

Her var plassen hvor de ortodokse jødene samlet seg til bønn, og det var i hovedsak menn, – menn med langt skjegg, sidelokker langs kinnet, – kledd i svarte lange jakker og hatt. Festantrekket besto av svarte lange silkejakker og en stor rund pelshatt.

Det var et lite skille på denne Klagemuren, – en deling mellom menn og kvinner.
Kvinnenes plass var mye mindre enn mennenes, selv om vi oppfattet kvinnenes behov for  “klaging” mye større enn mennenes.

Stemningen var rolig.
Menn sto nikkende opp mot muren med sine bønner, bønnelapper ble puttet i de små hullene i muren, noen vandret rundt med skriften i sin hånd, noen var i samtale . . . . . .

Dagen var på hell for vår del.
Men Jerusalem vil jeg komme tilbake til om ikke så lenge.