Det må faktisk være mer enn det daglige brød som får menn til å ivre for elgjakt om høsten.
Er det å ta ansvar for forvaltningen av elgstammen eller er det spenningen og forventningen som får en stakkar til å sitte på post i timevis?
Det kan umulig være tomme frysere eller mangel på mat som er årsaken.

Jakten på kjærligheten starter også om høsten, – ihvertfall på tv. Det må kunne antas at det jaktes litt hele året i smug, men åpenlyst får vi det servert fra nå av og utover vinteren. Er dette å ta ansvar for en god gammeldags familiepolitikk eller er det spenningen og forventningen som får en gårdbruker til å melde seg på tv-serien?
Det kan umulig være mangel på arbeidskraft på gården som er årsaken, de fleste gårdene er enmannsbedrifter.

Jeg tror alle trenger å finne en mening med livet, derfor jakter vi på noe der framme. Vi trenger noe som får oss til å stå opp om morgenen, noe som gir oss et perspektiv på tilværelsen og noe som gir oss kraft til å leve. Vi jakter derfor på verdier som er større enn penger.
Så hva skal vi gjøre med livene våre? Vi slår oss ikke helt til ro med en jobb, et sted å bo og mat på bordet, vi vil gjerne ha noe mer. Samfunnet byr på det meste, vekst og økonomisk lønnsomhet, “Kjøp 3 og betal for 2”, men likevel jakter vi videre. Mange søker en åndelighet og ønsker å tro på noe som er større enn seg selv for å finne en mening med alt som skjer.

Vi vet at når de grunnleggende behov er dekket kommer behovet for mening inn: Hva skal vi gjøre med livet vårt?
Spørsmålet følger oss mer og mindre hele livet igjennom, men når pensjonisttilværelsen nærmer seg blir temaet mer og mer aktuelt. Hvordan skal vi innrette oss for å ta vare på dagene.

Er vi dessert-generasjonen som har arvet alle goder fra våre forfedre og blitt rike på gods og gull, men fattig på tid?
Vi har fått så mye grunnleggende at vi ikke finner glede i rikdommen og bruker tiden på spekulasjoner. Er det derfor vi har så mange deprimerte mennesker i det rike Norge?
“Kjøp 3 og betal for 2”, vi forbruker mer enn vi trenger og blir ikke mer lykkelig av den grunn.
Kanskje blir vi så selvsentrerte at vi må flytte fokus utenfor oss selv? Den franske feministen Simone de Beauvoir har sagt at vi må glemme oss selv i noe større for å bli oss selv.

Jeg blir litt svar skyldig: Hva nå?
Her sitter bloggeren med et forsøk på å glemme seg selv i noe større for å bli seg selv. Jeg finner ingen løsning umiddelbart. Foreløpig fortsetter jeg i jobben, bruker fritiden på hus og familie, tar en trimtur på mølla hver morgen og minner meg selv på å være takknemlig for det livet jeg har. Så får dagene heretter komme, jeg skal minne meg selv på ikke å bli altfor selvsentrert og egoistisk og heller bruke overskytende tid til oppmuntrende ordskvalder for dere som leser min blogg. Med ønsker om mange fine dager og god jakt.

Så må jeg innrømme at jeg har lånt noen bilder på nett samt hentet noen impulser fra en artikkel i 3in.no