Etter en liten rundtur i Irland må jeg bare ta en liten oppsummering av den grønne øy.
Jeg synes det er min plikt å fortelle at Irland så absolutt er verdt å besøke. Her har musikere og forfattere gjennom tidene funnet inspirasjon i naturen. Her har vandrere og syklister oppdaget muligheter langs med elver, kanaler og bølgende  landskap. Her har vi sett byer, bygder og severdigheter som er verdt å besøke igjen. Og tenk på alt som vi ikke fikk sett! Skulle gjerne tatt med fjellskoene og vandret de mange stiene i det flotte grønne landskapet, eller tatt en sykkeltur for å oppdage den magien naturen har å by på.

Dere må gå på en bar og snakke med lokalbefolkningen var det en bekjent som sa til meg. Ok, tenkte jeg, – det vil bli et stusslig besøk for oss som ikke slår om oss med de engelske glosene. Men vi tar oss fram om vi ikke strutter av selvtillit. Det kan være signaler til dere som sitter hjemme og ikke tar sjansen på å oppsøke nye utfordringer.

Den katolske kirken står sterkt i Irland, selv om den er den store taperen i slaget om penger og sjeler. Men enn så lenge er irerne fortsatt de mest troende i Vest-Europa.  Jomfru Maria vokter over de grønne engene, de blågrå berg og de fine strendene. Påstanden om at kirken har gjort kvinner underdannig er forlengst overvunnet og resultatet skal være mange frustrerte og forvirrede menn som er ansvarlig for et stort alkoholforbruk.
Dette er opplysninger jeg fant i min reisebok og er slettes ikke en erfaring vi gjorde.
Men når sant skal sies knyttet vi ikke noe bånd til lokalbefolkningen.

Det var jo Inger Helene i Letterkenny vi skulle besøke, og det har vi aldri angret på.