Jeg har allerede bestemt meg til IKKE å hive ut jula. Det høres litt drastisk ut å hive ut noe som vi har gledet oss til så lenge. Jula har så mye positivt i seg at den fortjener å leve mye lenger enn hva tradisjonen tilsier.
Tradisjonen er riktignok i ferd med å endre seg. Folk sløyfer advent og starter jula tidlig i desember for deretter å kaste alt på dør først på nyåret.
Jeg holder fast ved den gamle tradisjonen der advent er advent og jul er jul, – advent er lilla og jula er rød og hvit.
Og jula kan gjerne vare helt til påske for min del, men tradisjonelt snakker vi om trettendedag i jul (helligtrekongersdag) eventuelt tjuendedag som en avslutning på feiringen. Langt tilbake i tid var helligtrekongersdag en offentlig helligdag som markerte avslutningen av julefeiringen.

Hvorfor skal man hive ut noe så positivt som jula?
Jeg tar med meg de gode minnene videre.

• Familie. Kjenne takknemlighet og glede over å ha noen å være glad i.
• Middag. Endelig tid til å kose seg med maten, prate sammen og nyte det lille ekstra.
• Julegaver til og fra. Gleden med å gi og gleden med å få, – flakslodd med gevinst, “homemade” julepynt fra de minste, nytteting, pynteting og opplevelser.
• Smilende barn på juletrefest. Gang rundt juletreet og en varm liten barnehånd å holde tak i. Spente barn i møte med julens “mysterium”.
• Kjenne på tiden, – religion, tradisjon, identitet og verdier.
• Tid til å reflektere.

Jeg vil nok som alle andre rydde bort litt julepynt etterhvert, men å hive ut jula blir bokstavelig talt litt for drastisk.

Jeg velger å ta med meg det jeg kan av minner, bilder og opplevelser og kjenne på den gode følelsen.
Det har vært en flott jul, – men julebukkene manglet i år også.

Så må jeg innrømme at bilder er lånt på nett fra dagbladet.no, nesodden.kirken.no og mylittlenorway.com