–  –  –  –  –  –  ANKERKVINNEN  –  –  –  –  –  –

Så fikk hun kanskje den verste rollen, – å “holde publikum i sjakk” på den siste festivaldagen på MiG Tautra 2013.
Etter 4 intense dager med storslåtte inntrykk så kan metningspunktet plutselig komme. Men så dukket denne damen opp på scenen å brakte med seg akkurat det vi manglet, – et repertoar hovedsaklig på norsk, – et repertoar med hovedvekt på country- og salmestil og et repertoar med tekster valgt etter personlig omhu og tro .

Synnøve Aanensen er ikke artist på heltid, men er likevel landskjent og hennes country/roots album har vekket stor interesse i det profane miljøet. Hun har allerede feiret sitt 30-års-jubileum som artist og har de siste årene kommet med 6 cd-utgivelser. Forøvrig samarbeider hun med Kanal 10 i Norge og Sverige og et nytt musikk program er på trappene.
Hun stiller gjerne opp både på store og små arrangementer , alt fra lokale kirkekonserter til store festivaler. Således blir sommeren og førjulstiden travle perioder for denne damen.

Mange av hennes sanger er det hennes avdøde far Arthur Aanensen som har skrevet tekst til, og hun er derfor blitt kjent for sin ekthet og nærhet som også har blitt hennes varemerke.
Jeg skal ikke referere så mye mer fakta omkring denne artisten, – les heller litt selv på hennes bloggside http://saanensen.no/blogg/ .

Jeg møtte henne like ovenfor festivalområdet etter konsertslutt, en smilende og imøtekommende dame som hadde bare positive tanker om MiG og Tautra. I mitt stille sinn døpte jeg henne for “ankerkvinnen”.
En ankermann er iflg Store Norske Leksikon den “viktigste person, i idrett f.eks. siste løper på et stafettlag. Opprinnelig brukt om bakerste mann i et dragkamplag, som kan holde tauet over skuldrene.”

For meg ble Synnøve Aanensen en ankerkvinne som bidro med å gjøre MiG Tautra 2013 fullstendig og i takt med den opprinnelige visjonen.