Når man utgir seg for å være blogger får man en fin anledning og et påskudd for å ta kontakt med folk en ikke kjenner. Således kom jeg i kontakt med MC-gutta i Holy Riders i deres velkjente kaffetelt. Det er her de sitter når de ikke er på sykkelen 🙂 . Også jeg fikk kaffe påspandert uten noe som helst lovnad om at jeg skulle kjøpe meg en motorsykkel. En hyggelig prat ble det sammen med Lars, Torgeir og Einar. Disse tre ville gjerne fortelle litt mer om klubben, – hva de gjorde og hva de sto for:

Det er sjelden at folk snur ryggen til når de skal fotograferes, men det var vel noe viktig de ville fortelle. Jeg slår opp på deres hjemmeside og leser følgende: Klubben har som mål å spre evangeliet om Jesus til mennesker i MC-miljøet. Ok, tenker jeg, da gjelder det ikke meg, – for jeg har jo allerede sagt at jeg ikke skal kjøpe meg motorsykkel 😉 .
Holy Riders var ihvertfall ikke noen 1 %-klubb, og kommer du dem enda nærmere så vil de heller ikke ha 40%, 60% eller noe som ligner på. Skikkelige folk, vil noen si. Helt vanlige folk, vil jeg si.
Jeg fikk inntrykk av at Trondheims-avdelingen var ganske så aktiv. Ca 20 medlemmer møttes hver mandag, – enten for å kjøre seg en tur på sommers tid eller for sosialt samvær på vinteren. Av og til besøkte de fengselet, andre ganger tok de initiativ overfor ungdommer som hadde kommet på skråplanet og ellers kunne også konfirmanter bli kontaktet. De var tydeligvis på utkikk etter yngre krefter, selv om jeg kunne konstatere at dagens medlemmer var meget oppegående folk.  Kjørekurs avholdes i Lånke for den som er interessert.
Fordeler?
Bompenger er en saga blott, – dessuten en ubeskrivelig frihetsfølelse når en cruiser etter veien, –  godt for kropp og sjel.
Jeg er ikke så sikker på at jeg følte noe velbehag, men jeg må kanksje legge meg i trening:

Takk for turen, – en høyst opplevelsesrik tur oppover bakken. Min skjelvende kropp har imdlertid normalisert seg så smått i løpet av en uke.