Verdens korteste møte, eller var det bare en prat i forbifarten? Det spiller vel ingen rolle, men på den korte stunden jeg snakket med TV-pastoren fikk jeg aksept for å blogge om han.
Jeg har ikke tid til å snakke med deg, men skriv hva du vil, var den beskjeden jeg fikk. Han skulle bare visst !!!

Men jeg kan ikke finne så mye negativt og skrive om den mannen som tok «presteutdannelse» i løpet av 3 uker og som ble landskjent som TV-pastoren i en ikke-kristen TV-kanal. Det er vel ikke uten grunn han har kommet seg frem, – han kan vise til prestasjonen langt tilbake. Fem barn i løpet av åtte år står det respekt av, men tusenvis av barn* etter den tid er også en prestasjon å ta med seg. De gamle damene som var engstelig for at de nygifte ikke skulle få noe barn har vel ikke så mye å snakke om lenger.
*(bloggerens anmerkning; «sognebarn»)

Men, – Hvem tror du at du er?
Dette var foredraget vi ventet på med stor spenning og vi undret om TV-pastoren kunne gi oss et svar.. Her er bare noen ord til ettertanke:
Tro ikke at du kan se deg i speilet å finne ut hvem du er. Speilet vil aldri gi deg samme inntrykket som andre har av deg. Ditt barnebarn vil se deg helt annerledes enn hva naboen gjør, – din elskede vil se annerledes på deg enn hva din uvenn gjør.
Tenk heller over din egen selvfølelse og hvem du tror er glad i deg for din egen skyld!
Men klarer du å finne selvfølelsen uten å legge for stor vekt på selvtilliten? Det er hva du presterer og leverer som gir deg selvtillit, men med selvfølelsen kan du finne deg selv. Blir det et nederlag å gå fra en høyere stilling til å bli pensjonist, – eller bli degradert i arbeidslivet? Kjenn på selvfølelsen og konstater at du fortsatt er den du har vært.
Hvem er det forresten du identifiserer deg med?
Gjennom sosialisering finnes normer som over lang tid har formet deg. Hvem var det som gjorde akkurat deg  til deg?

Dette var nok bare noen tanker i stikkordform og om du vil finne deg selv etter å ha tenkt over ovenstående, så må jeg bare innrømme at jeg er i sterkt villrede om jeg er Greta, om Greta er Purpur-blogger eller om den ene spiller på selvtillit og den andre på selvfølelse, – og om jeg egentlig er meg.
Enkelt hva?

 Et fengende foredrag med gapskratt i det ene øyeblikket og tårer i det neste. Den rolige, lyttende TV-pastoren spilte en helt annen rolle denne gangen. Han var sprudlende, fengende og slagferdig med et innholdsrikt program helt uten manus. Dette står det respekt av.

Jeg hadde bare ett spørsmål til han når vi snakket sammen: Hva er meningen med livet?
Og svaret fikk jeg uten betenkningstid: Meningen med livet må være kjærlighet, for bare der det er kjærlighet er det meningsfylt liv.
Vi tar det med oss . . . . .

Bildet i front har jeg lånt fra www.kirken.no