Jeg var på et infomøte tirsdag kveld. Det var “stinn brakke” i Åsen Samfunnshus og temaet var framtidens helse- og omsorgstjeneste i Levanger, et infomøte som følge av omstrukturering av blant annet sykeheimsplassene i kommunen.
Jeg er glad for at Levanger-avisa ikke var der, isåfall hadde de ikke fått plass til et bilde av forsamlingen i sin avis. Jeg sitter med Levanger-avisa datert 7. desember 2013 foran meg hvor åsbyggene fikk et dobbelsidig bilde fra forrige møte. Det var vel for å poengtere at bare 70 hadde møtt fram den gangen.

Men på tirsdag var det som sagt “stinn brakke” når  kommunalsjef Jon Ketil Vongraven forsøkte å ufarliggjøre nedleggingsvedtaket med å opplyse om den “pengepremien” kommunen mottar om de bygger nytt innen 2015.
Samtidig med at Levanger kommune er i “investeringsrus” så advares det fra Fylkesmannens kontor. Gjeldsgraden er høy nok som den er, og økonomien i Levanger er ikke fundamentert på fjell, sies det.

Kommunerådgiver Ottar Vist tegnet et rosenrødt bilde av framtidens helsetjeneste med omsorgsboligen som det eneste riktige, og kunne referere til utelukkende positive tilbakemeldinger fra eldre rundt om i landet. Samtidig poengterte han at Levanger ennå var i en planleggingsfase og ingenting var bestemt. Kommuneadministrasjoen legger opp til nye omganger for å komme videre i utviklingen. Det er ingen fasit, sa han videre, vi har full frihet så lenge vi oppfyller lovens krav med hensyn til sikkerhet og trygghet. Vi kan tenke alternativt og gjøre ting annerledes.
Så flott, tenkte jeg, – – – i første omgang!

Så kom spørsmålene som ikke fikk noe svar.
Beboerne har fått beskjed om flytting, men hvor? – Når ?
Når skal bygget rives? Må alt rives ?
Hvor skal barnehagen flyttes? Legekontoret?
Ingen svar å få . . . . . . . Hva så?

Bare en liten oppsummering til slutt: Vi har et nedleggingsvedtak og en plan. Et vedtak er et vedtak, – og en plan skrevet i sand. Tidsfrist 2015!
Det eneste sikre er at sykeheimen er nedlagt og lokalene tømmes gradvis. Ingen vet noe mer! Hvordan klare tidsfristen 2015?
Jeg skulle ønske saken var Alta og beboerne var en gjeng med ungdommer som kunne lenket seg fast. Men nei, – dette er generasjonen som har lagt til rette for den velferd vi har idag, og som aldri har vært storforlangende og som nok engang må bite i det sure eplet, – denne gang på grunn av en ublid sentralisering.

Bildene er lånt fra t-a.no og levangeravisa.no med litt ufrivillig retusjering av meg selv