Det får da være måte på,tenker jeg, når jeg ufrivillig mottar reklame i posten hvor det står “Vi over 60”.
Min bedre halvdel har skjønt min reaksjon og er påpasselig med å legge akkurat denne reklamen synlig for meg, enten på kjøkkenbenken eller akkurat der jeg skal sitte å spise middag. Det er just ikke rette tiden å bli påminnt om dette rett etter en arbeidsdag, – hvorfor skal man egentlig i det hele tatt bli påminnt?
Jeg tilhører ikke den gruppen, tenker jeg, når jeg ser 60-tallet lyse mot meg. Eller gjør jeg?

Dette måtte jeg ta på alvor her en dag og foretok derfor en sjekk på hvorfor jeg ikke mener å være i den aldersgruppen jeg egentlig er i.
Finn din mentale alder, står det på nettet. Dette har jeg aldri forsøkt før, men nå var altså tiden kommet. Jeg logget på, tastet meg gjennom noen spørsmål og besvarte disse ut fra mitt ståsted, –  uten å tenke på hva som kan ville vært rett og galt i forhold til alder. Jeg var liksom ikke villig til å pynte på resultatet. Jeg avsluttet quizen og fikk et resultat på 26 år. Det kan ikke stemme, tenkte jeg og gjorde et nytt forsøk på en annen quiz.
Her ble resultatet 25 år.
En lignende test foretok jeg på den fysiske alder og der ble resultatet 30- 40 år.

Da blir det riktig det som folk vanligvis sier, man er ikke eldre enn hva man føler seg. Det er bare så sørgelig at alle andre ikke vet hvordan jeg føler meg. Da kan jeg på en måte ikke gå over mine grenser å oppsøke de som tror at jeg er over 60 år.

Den kronologiske alderen setter oss i bås. Det er den som bestemmer når vi skal få barnehageplass, begynne på skolen, når vi skal anses som voksne mennesker, som yrkesaktive, som pensjonister osv.. Det er den som følger oss hele livet igjennom og feires på en eller annen måte hvert år.

For min del blir det travle tider om jeg skal feire den mentale alder, den fysiske alder, den sosiale alder samt den kronologiske alder. Da stemmer ikke følgende uttrykk: Hver alder har sine fordeler, man oppdager det bare for sent. Når man har forskjellige aldre å velge mellom kan man på en måte oppleve tiden på nytt.

Når man i tillegg snakker om trassalder, intelligensalder, stemmerettsalder, tjenestealder, fratredelsesalder, valgbarhetsalder, høymiddelalder, gjennomsnittsalder, myndighetsalder, overgangsalder, risikoalder og dødelighetsalder, – kan det fort gå i surr.
Jeg går for en gjennomsnittsalder jeg!

Bildene er lånt fra: hvaskjerakine.blogg.no og bymalenebirgeroslo.com