Høsten er en forunderlig fin tid for enkelte, men mørk og tung for andre, – vi mennesker er så forskjellig. Selv håper jeg å få nyte de fine høstfargene nå i helga før løvbladene blir tatt av vinden og blåst bort. De regntunge dagene prøver jeg å glemme og oppfordrer alle til å se fargene i hverdagene fremover. Det kan løses på forskjellige måter.
For mange, mange år siden skrev jeg en sang om det å være til for hverandre og hvor viktig det er å se det positive i den bygda du bor i.

Er du glad i den bygda du bor i?
Har du omsorg for nabo og venn?
Har du tid til å prate fortrolig?
Kanskje åpne din dør litt på klem?
Vi er venner og trenger hverandre,
det beriker vårt liv her på jord.
Vi bør lytte og ikke forandre,
det finns en mening med alt som lever og gror.
Vi sender et håndtrykk hver eneste dag,
og styrker samhold som gir et rikt velbehag.
Vi er glad i den bygda vi bor i,
selve Åsen i Nord-Trøndelag.

Vi er glad i den bygda vi bor i,
med musikkens og sangens kultur.
Og den sportslige del er utrolig,
der de jogger i bygdas natur.
Vi har Vola med gullraude glansen,
vi har fjorder med holmer og skjær,
og fra Hammer vi ser svanedansen
og vi har blomster og grønne enger og trær.
Slå ring om naturen, bevar stedet her
med felles innsats så blir det intet besvær.
Vi er glad i den bygda vi bor i,
selve Åsen som vi har så kjær.

Med disse strofene ønsker jeg mine bloggevenner en god helg og skulle du ha lyst til å synge de skrevne strofer, så prøv deg på “Er du glad i meg ennå Karl Johan”.

Jeg har lånt bilder fra mn.uio.no, vfb.no og aseninfo.no.