Noen ganger må man bare ta noen sjanser og flytte litt grenser, – det er det vi prøver på når vi «reiser alene». Det er litt spennende når man er sånn middelmådig i språk, man reiser helst med en lommeordbok i veska og unngår de alt for vanskelige situasjonene. Men så er det desto mer oppløftende for selvrespekten når man kommer helskinnet hjem.
Denne gangen bestilte vi oss flybillett til Frankfurt, kjøpte oss GPS, leide oss bil og kjørte sørover i Tyskland. Formålet var å besøke noen slektninger i Bad Rappenau, – da reiser man liksom ikke uten mål og mening. Er ikke så sikker på at vi har reist til Heidelberg uten denne «unnskyldningen».
Men Heidelberg var jo egentlig en koselig by med nærliggende natur, et gammelt slott og elven Neckars som delte byen. For øvrig er byen Tysklands ledende universitetsby. Vi overnattet på Denner Hotel som lå temmelig sentralt til, – like ved handlegaten og det rette strøket for øvrig. Når man er der bare over natten så er det begrenset hva man får med seg, men noen gåturer ble det nok tid til.

Heidelberg Castle Sloss måtte vi selvfølgelig få med oss foruten den fine utsikten over byen. I tillegg ser vi hva slottet hadde til rådighet i kjelleren.

Tar vi turen over elven har vi utsikten mot slottet som kan besiktiges i sin helhet. På denne siden av elven var det trapper og gangveier og natur spesielt for den perfekte søndagsturen. 

 
Jeg må ta med litt om vår middag på en av byens serveringssteder. Vi havner som regel inn på en kro hvor det er god oversikt over hva som serveres, – helst med bilder osv  🙂 . Vi fikk anvist bord og ble en lykkelig korttidseier av en meny som var både på tysk og engelsk samt forklarende bilder. Det er ikke alltid man treffer på mors kjøttkaker og da kan valget bli vanskelig, – nesten altfor vanskelig. Vi var i ferd med å forlate stedet når ungdommen på nabobordet sa på gebrokkent norsk: «Skal jei jelpe?». Dette var en meksikaner som hadde vært på prosjekt i Norge en måneds tid og nå var i Heidelberg for å besøke sin kjæreste. Han forklarte så godt han kunne og det ble både mat og en hyggelig prat. Så fikk vi nok engang bevist at vi kommer langt med trøndersk og litt til.
Turen vil fortsette videre sørover . . . .