Sent en kveld i november 2011 ankom vi Tel Aviv. Hadde jeg vært Tore Strømøy ville jeg angitt både klokkeslett, vær og temperatur, men jeg er bare Greta som fikk reise sammen med Elisabeth på en spennende tur til Israel. Der kom vi altså og ble hjertelig tatt imot av Oda og Øyvind, to unge masterstudenter i arabisk og semittiske språk.

Shalom, sier Øyvind, og jeg hilser med shalom tilbake. Ikke før nå vet jeg hva dette ordet betyr: Shalom er et hebraisk ord som vanligvis oversettes med «fred». Ordet brukes som hilsen, da i betydningen fred være med deg eller måtte du ha det vel. (Wikipedia)
Det var en passende hilsen i dette landet som vi vet preges av uroligheter. Allerede i Tel Aviv skjønner vi at stridigheter har satt sitt preg på denne byen. Mange nasjoner samt FN har ikke godkjent den hellige by Jerusalem som hovedstad i Israel, så derfor har de fleste ambassader tilhold her i Tel Aviv. Store selskaper, forsknings- og utviklingssentre gjør denne byen til et økonomiske knutepunkt og Tel Aviv blir derfor Israels finansielle hovedstad.

Men vi droppet bare innom flyplassen her og dro videre nordover med tog sammen med våre to guider/reiseledere. Ca 1 -1,5 time senere ankom vi Haifa for å stupe til sengs med henblikk på en tidlig start på dagen neste morgen.
Så våknet vi til en morgen i Haifa, en havneby nord i Israel med innbyggertall omtrent som i Bergen.  Haifa rommer mange religiøse grupper og er blitt kjent for den toleranse som finnes gruppene imellom. Bahai har sitt senter her, og vi kan også finne den norske sjømansskirken i denne byen.
For å få den optimale utsikten over byen tok vi den lille t-banen opp på Karmel-fjellet. Gråvær og litt disig var det akkurat denne dagen:

Uten mat og drikke duger heller ikke vi. Vi fant veien til en arabisk restaurant og plukket litt her og litt der fra en for meg litt uforståelig meny. Men med god hjelp fra guidene fikk vi et fargerikt måltid med uvante smaker. Den eneste matretten jeg husker fra besøket var falafel, men det tror jeg faktisk mangler på dette bordet. Kan det kanskje være hummus den “grøten” nærmest kamera. Jeg tror noen medreisende kan bidra med noen opplysninger her:

Bildet dokumenterer reisende og guider som trives i hverandres selskap. Det skulle bare mangle, – noen er i familie og noen kjenner hverandre veldig godt. Jeg var kanskje utfordreren som raskt ble tatt inn i varmen og som kunne glede meg sammen med de andre til neste dag, – en tur til Nasaret.