For dere som frivillig eller ufrivillig har lest min blogg tidligere ( denne ), kommer det nå en fortsettelse med tanker rundt grunnlovsjubileet. Vi befinner oss på Frosta ved Tinghaugen hvor Frostatinget i sin tid hadde sitt sete. Dette blir en repitisjon av barnelærdommen, og som jeg sa sist kan barnelærdom sammenlignes med barneskirenn (ref. Northug), – det er ikke så lett å være på topp hele tiden.
De 12 steinene rundt hovedsteinen viser hvilke fylker som hadde representanter ved Frostatinget.
Jeg leser følgende på steinene:
Strindar Fylki LX bønder, Stjørdøla Fylki LX bønder, Skøynafylki XL bønder, Verdøla Fylki XL bønder, Sparbyggja Fylki XL bønder, Øynafylk XL bønder, Naumdøla Fylki XVIII menn, Nordmøra Fylki XLVIII menn, Raumsdøla Fyliki XVI menn, Uppdalr Fylki III menn, Orkdøla Fylki LX bønder, Gauldøla Fylki LX bønder.

Så kan jeg sitte flere hundre år senere og spekulere på likestilling og mangfold. Jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av likestilling, men har likevel lagt merke til at representantene besto av bønder og menn. Bøndene hadde fortrinnsrett til å sitte i lagretten. Skulle f. eks. en lendmann ha plass i lagretten, måtte bøndene gi tillatelse. Ikke rart det er en påkjenning for bondestanden i dag etter mange hundre år med avmagring. Men at de i sin tid var priviligert kan vi kanskje være enig om. Dette minner meg om et tidligere blogginnlegg  hvor myrmenn kjøpte seg 1 kvadratmeter jord for å få stemmerett ( se her )

Steinene vender så nogen lunde sitt ansikt i retning sitt hjemsted. Jeg sto i retning Stjørdøla og Verdøla og fikk inn etter mitt syn et vakkert motiv. Det var verken Stjørdal eller Verdal, men et motiv fra Vikaleiret innover mot Manneset. Frosta er egentlig ei vakker bygd 🙂 .