Tiden er her, – den har forresten vært her en stund, – tiden for å plante i bed og krukker.
For den som har grønne fingre er dette en enkel sak, men den som må lete opp grønne fingre på nettet står ganske så hjelpesløs.
Attpåtil kommer man litt for sent for å handle planter, de beste og fineste plantene er selvfølgelig solgt forlengst. Så kommer lille meg og kan velge blant de resterende, – da trenger man ekstra grønne fingre for å lykkes.

Denne dagen skjedde noe merkelig, – noen gartnere var ute etter arbeid, de dukket merkelig nok opp i noen busker utenfor huset.
Tante Tistel og Onkel Ormetunge påsto begge å være født med grønne fingre, – skjønt deres fingre var som mine. Men hvem har hjerte til å avvise ungdommelig tiltakslyst især på en dag som denne.

De har tydelig fått med seg siste nytt med eddik som ugress-dreper. Tante Tistel var overbevisst om at eddik drepte alt uønsket ugress. Etter oppskriften 1 del 35% eddik og 2 deler vann så ble blandingen fylt på en sprayflaske og klar til bruk.

Onkel Ormetunge var derimot litt skeptisk. Med sko-skje og diverse redskaper gikk han etter Tante Tistel og gravde opp røttene. Således var de på den sikre siden.

Men på en eiendom fylt med løvetann kan ungdommelig overmot fort bli endret til  . . . . . .
Diskusjoner omkring lønnsoppgjør så klart.

Så nå sitter jeg med et visst antall planter som snarest bør finne sin plass for sommeren. Tante Tistel og Onkel Ormetunge streiker inntil videre og hindrer med sine streikevakter også andre til å gjøre jobben. Vi er imidlertid i forhandlinger og tiden vil vise om streiken blir avblåst.
Fortsettelse neste blogg: Streiken avblåst