Merkelig! Det starter ganske tidlig på høsten, – omtrent ved skolestart. Dette er svært smittsomt og der vi har ett tilfelle vil alle bli smittet bare på en kort stund.
Dette er helt vanlige folk som gjennom sommeren har forsøkt å ha en rank holdning, – bysten fram og magen inn osv. og ellers med en helt vanlig oppførsel.
Men som sagt, – dette forandrer seg fort når høsten kommer.
Her er et typisk eksempel hvor Øyvind og Rønnaug faktisk faller forover og ser egentlig helt utmattet ut. Fotografen skulle med rette grepet inn med noe styrkemedisin, men man blir så fanget av situasjonen og smittet selv at en reaksjon er utenkelig. Godt at dette skjer i et lukket rom så det ikke blir tilkjennegjort for almenheten, – det kan faktisk skade deres gode navn og rykte.

Denne farsotten har merkelig nok ingen typiske kjennetegn. “Sykdommen” arter seg på forkjellige måter, den berører liksom alle kroppens bestandeler  og er meget uforutsigbar.

Mange blir nærmest deformert i ansiktet og det blir egentlig vanskelig å være Arvid og Liv nå i etterkant om dette kommer ut og blir kjent i bygda.

Nå skal jeg ikke røpe hvilken bygd de kommer fra, –  de kan på en måte få lov til å være anonym. Jeg håper bare de finner tilbake til sitt vanlige jeg etter hvert.

Selvpining kan også være et tegn på at en er blitt smittet. Symptomene ser vi tydelig, – de starter nede på leggene og slår seg selv oppover hele kroppen. Nå skal det sies at de avpasser slagene etter hva som kroppen tåler, men det er ingen tvil om at dette ikke kan være noen normal aktivitet, – for utenforstående kan det  være helt uforståelig.

Nå kommer egentlig det verste av alt, – voksne folk begynner plutselig å rekke tunge, – til og med i store forsamlinger. Uforskammet vil noen kalle det, – andre knapt nok reagerer på dette. Nå har den voksne generasjon hatt for vane å lære barn at det er stygt å rekke tunge, men denne farsotten hensyntar ikke god gammeldags folkeskikk.

Det har vært forsket en del på disse fenomene og smittekilden tror vi kalles dirigent. Dirigenter påstår dette er en oppvarming til den kommende sangøvelse. Blodomløpet skal stimuleres, muskler skal tøyes og strekkes, stemmebåndene skal komme i “godlaget” og lyden av kor skal være perfekt. Sang er mer enn toner fra strupehodet, – hele kroppen skal være med i lydbildet.
Det påstås at sang gir bedre helse, bedre selvfølelse, mere energi og et lysere sinn. Det er til og med påstander om at en kan synge seg frisk og glad. Da vil det i så fall bli unødvendig med vitaminer og fysioterapitimer bare man tar en trall. Det er faktisk internasjonale studier som viser at sang har effekt både på den psykiske og fysiske helse. .
Ok, – nå skjønner jeg hvorfor jeg har vært frisk i alle de år . . . . Jeg er fortsatt med i kor . . . .