Det er fredag kveld og da skulle det passe bra med en dans eller to. Nå er det egentlig slik at damer foretrekker å bli budt opp, men det blir litt vanskelig i dette tilfelle. Det er jeg som allerede har signalisert at jeg byr opp. Stemningen føles bra. Variert musikk gjør kvelden spennende og det er bare å ta på seg den selvsikre kledningen og ta steget over golvet.

Men hvem er det som har lyst til å danse med meg? Er jeg attraktiv nok til å være verdt en dans? Jeg er litt i tvil, – men må bare ta steget.
Nå må jeg ikke være den usikre og uforutsigbare typen som ingen vil stole på. Jeg retter ryggen og speider etter den som ser ut til å være en interessert danser, den som sitter nær dansegolvet og ser litt glad ut.
Det må være deg!

Litt skjelven går jeg over golvet, gjør en liten neie-bevegelse og spør så pent: Kan jeg få en dans med deg, – en “sosial dans”. Det første steget er tatt og godt å vite at du ga meg et smil og sa ja. Det kan hende det blir en lett og enkel dans med god flyt over golvet, eller kanskje du blir med på en vanskelig slowfox med lange, flytende bevegelser som krever mye balanse og perfeksjonisme. Mulig du foretrekker standard-danser som kan være stilfulle, elegante og litt lukket, – eller en god gammeldans swing med litt løssluppenhet. Med høflighet og en dose sjarm danser vi oss gjennom den ene dansen etter den andre.
Jeg beklager om jeg tråkker deg på foten, – det er slettes ikke meningen, men sånt kan bare skje helt uten å være planlagt.

Jeg forsøker å gi et bilde på hva jeg har gitt meg ut på, – en “reise” som har startet her på bloggen, – som snirkler seg fram og tar tak i meg til det ukjente. Da er det bare å følge med på ferden. Jeg har forlatt min trygghetssone og kaster meg ut i dansen meg deg og aner ikke hvordan det skal ende. Med en ukjent dansepartner kan både rytmen og trinnene bli utfordrende.

– – – – – * * * * * – – – – –

Men når jeg tenker meg litt om så stoler jeg på min dansepartner og ser fram til mange fine danser framover.