Det var en gang . . . . . .
Slik begynner alle eventyr, men dette er et eventyr som egentlig er virkelighet eller en virkelighet som ble et eventyr.
Ikke vet jeg!

Eventyret i Praha gikk like godt til vanns som til lands. Ingen dumme menn og troll til kjerringer var med på slottet, her var alle prinsesser og om det fantes Askeladder så var de blitt til prinser alle som en, –  og virkeligheten lå østenfor sol og vestenfor måne.

Moldau, Prahas stolthet og flotte elv, fløt majestetisk gjennom byen.  Den var ikke bare fin å se på, men kanskje aller finest når vi ble buden med på et elvecruise og kunne nyte utsikten sammen med alle bryllupsgjestene.
Vi passerte Karlsbroen med sine vakre statuer mens vi nøt matserveringen ombord, så på de fantastiske vakre bygninger mens vi puttet en kanapé eller to i munnen. Gikk en tur i baren og bestilte oss litt drikke for å slukke tørsten, mens ettermiddagssolen gjorde sitt til at dagen ble både varm og behagelig. Eventyret til vanns gikk upåaktet hen uten Bukkene Bruse og trollet under brua. Dagen ble en uforglemmelig “dagen-før-bryllup-opplevelse” som det vil gå gjetord om i de rette kretser.
Reveenka, den syvende far i huset og mannen som skulle stelle hjemme fikk ikke være med. Det var brudefølget som fikk æren av å gå på den røde løperen inn til Chateau Stirin.
En slottshage var den ideelle plass på en slik dag. Her kunne man søke skygge under de store trærne, her kunne man høre vannet i fontenen, her kunne man sette seg ned på en benk og nyte stemningsmusikken, her kunne man velge drikke fra baren og slå av en prat med de andre bryllupsgjestene.
Det var bare den ene hovedpersonen vi manglet.
Stemningen var til å ta og føle på når bruden og hennes far kom ut fra slottet, ned den gedigne trappen, høytidelig rundt den store hagen før hun – -,
– – prinsessen – -, – – kunne møte sin prins.
Et slott, en vielses-seremoni og et dueslipp,  – et eventyr som ble til virkelighet eller en virkelighet som ble et eventyr. Dagen var ung, kelnere serverte de beste kanapéer, forfriskninger var å finne i baren, solen smilte fortsatt før gjestene kunne gå til middag.
. . . . og snipp, snapp, snute, . . . . Nei, langt ifra . . . . . eventyret var ikke ute, det var nettopp begynt.
Kvelden lå åpen, natten var ung, –  og alle gjester moret seg.
Prinsesse Maren og prins Jørgen vil leve lykkelig alle sine dager.