Jeg lar min franske venn Morris være mitt bilde på entusiasme. Han fant fram sin gamle sykkel og stilte til start i Tour de Tomtvatnet. Selv etter målgang klarte han å se lyst på livet.

Tenk å la henrykkelsen og begeistringen drive deg fram i livet . . .

Er du en sånn person så er det fare for at det smitter til dine nærmeste. Selv JEG kan ikke la en slik sjanse gå fra meg når jeg nå har fått en sånn «basilusk» kastet etter meg. Jeg har det med å tenke litt høyt og når en gründer overhører det jeg serverer, så settes kverna i gang.

Jeg snakket nok litt høyt om blogging, ja – og vips så satt jeg der med et domene og en masse rare tanker i hodet.

Gründeren hadde entusiasmen, – jeg hadde begrensningene. Det er da jeg må mane fram det som gründeren fikk i gave ved livets begynnelse, – den perfekte blandingen av begeistring, pågangsmot og vedvarende arbeid. Etter å ha gått noen runder med meg selv skjønner jeg at dette ikke kommer helt av seg selv. Ønsker man å være entusiastisk så må man selv gjøre noe med det. Yesss!
Entusiasmen kan egentlig forandre livet. Hvorfor fokusere på det negative når vi har så mye positivt å tenke. på? En positiv tankegang styrker selvfølelsen og motivasjonen og skaper vinnere. Entusiasmen kan til og med få oss til å smile, bare det er jo en herlig tanke.

Det sies at entusiasmen kan være knyttet til mål, noe man ønsker å få til, noe som tar hele oppmerksomheten. Men det beste vil være å inneha en generell entusiasme, – være positiv til livet i sin helhet, leve her og nå og være tilstede i sitt eget liv. Dette gir ringvirkninger, skaper selvtillit og får deg til å smile blant venner. Garantert får du smil tilbake.

Kong Olav V sa engang: «Utrolige ting har skjedd i Norge med begeistring som drivkraft!»

Se det! – Da er det kanskje bevist at entusiasmen gjør hardt arbeid moro, øker produktiviteten hos oss og snur pessimisme til optimisme. I så fall er det en sak vi bør ta tak i alle som en.

Min oppfordring blir derfor: Sett i gang! Det er bedre å gjøre mange dumme ting med begeistring enn å ha følelsen av en kjedelig grå hverdag der likegyldigheten og giddesløsheten får overtaket.