Jeg fabulerer om tidligere tider, – dengang var det en prestekrage, litt honningduft og en hemmelig drøm som gjorde det spennende i hverdagen, – “Skal, skal ikke”, “Gift, ugift” eller “Elsker, elsker ikke”. Kronbladene ble plukket møysommelig ett for ett, mens ungpikedrømmen håpet på det rette ordet når det siste kronbladet falt til jorden.

Kanskje finner vi også idag noen som rusler i en blomstereng og gjør det samme, –
“Skal, skal ikke”, “Gift, ugift” eller “Elsker, elsker ikke”, –
– i så fall vil det komme som oppslag på facebook like i etterkant. Kommentarene vil være mange, vi liker og deler med hverandre og er med i “det gode selskap”. Opplevelser og hverdagstanker bærer ikke preg av hemmelighetskremmerier særlig lenge, – et lite klikk og saken er offentliggjort.

Det er så mange som har så mye positivt og fint å formidle, at vi blir dratt inn i en virvelvind av “jegelskermedsmilefjestanker”. Det kan være tekstede bilder om verdens mest vidunderlige søster, det kan være godord om de mest fantastiske barn eller om barnebarna som elskes over alt på jord. Det er så flott at så mange elsker sine nærmeste og vil tilkjennegi dette, men med en liten kommentar fra meg at det er ikke like naturlig for alle å gjøre det.

Jeg savner forresten litt positivitet om det mannlige familiemedlemmet og det vil jeg formidle på min måte, – kanskje ikke helt i stil med hva andre gjør: