Ja no e da endelig vintern fordufta
Sola ho skin de e vår i lufta
På barflækkan der dukke hæsthovan fram
Og svarttrasten drekk sæ ein vårbækkdram
Snøfoinnan tape og vårsola vinn
Det e myjtti som kjæm fram når snø’n forsvinn.
Jeg tar med meg min bedre halvdel på en liten rusletur i nærområdet og mimrer tilbake til Gluntans storhetstid 1968 – 1972 hvor blant annet singelen “La oss leve for hverandre” kom ut på markedet. Et bra utgangspunkt for en tur i vårsolen 🙂 , men for at bloggen ikke skal bli altfor intim så tar vi heller singelens bakside som utgangspunkt for turen, – “Når snøen forsvinn”. Jeg tar med meg fotoapparatet og er beredt til å fotografere både hestehov og knopper som hører våren til, men turen utarter seg noe helt annerledes enn planlagt.
Våre gode naboer forsvant så fort før vi egentlig rakk å snu oss, langt mindre rakk å si takk og farvel og til lykke osv. Men idag dukket de opp igjen, på vår bloggetur som skulle omhandle “Det e myjtti som kjæm fram når snø’n forsvinn”:
Det var ikke bare vårsola som hadde lokket dem tilbake til Trøndelag, det var først og fremst Karin som var her i anledning sin doktorgradsavhandling om “helse hos ungdom, skolefrafall og arbeidsintegrering”. Seansen foregår i Trondheim nå på tirsdag og et intervju med Karin vil komme i Adressa til uka. Med flamsk som morsmål og trøndersk som sidemål, vil avhandlingen bli holdt på engelsk. Enklere kan man ikke gjøre det 😉 .
En artig hendelse på en liten spasertur i vårsola, Karin
Men vi som bor i Trøndelag vil fortsatt være i vårstemning en stund til:
Hør småfuglan søng det bli liv i graset
Og flua ho summe i kjøkkenglaset
I skogen sprætt lauvet det spire i knopp
Det e som om naturn dein våkne opp
Te nytt liv i vårluft så mild og så linn
Det e myjtti som kjæm fram når snø’n forsvinn.
(Tekst og melodi: Paul Tokle)