Når man er så mange som fire i samme følge kan det være både praktisk og behagelig å ta drosje istedet for offentlig kommunika-sjonsmiddel. Og treffer man den riktige drosjesjåføren så kan det bli både informativt, spennende og en dag du ikke helt har planlagt på forhånd.
Det ble noen små avstikkere denne dagen og det skulle bare mangle, man må fange opp mest mulig når man først er på sånne trakter.
Betlehem ligger bare 10 km sør for Jerusalem, og etter avstanden å dømme skulle denne vegstrekningen være unnagjort ganske så fort. Jeg hadde en litt annen følelse . . .
Ifølge våre guider var kontrollen for den som kjører en Israel-registrert drosje noe helt annet enn Checkpoint 300-marerittet som de hadde prøvd seg på en gang. Oda og Øyvind beskriver kontrollene denne dagen som enkle blikk fra israelske soldater og palestinske sikkerhetsstyrker på vei inn, og en liten bilsjekk samt symbolsk veiving med maskingevær på vei ut.
For Elisabeth og meg fortonet det seg litt annerledes med den svingete veien, veisperringene, maskingeværene og som følge av dette en viss utrygghetsfølelse.Et besøk i fødselskirken (øverst til venstre) var selvfølgelig det som sto øverst på ønskelisten denne dagen. Dette innebar en inntreden via Ydmykhetsdøren, hvor alle måtte bøye seg for å komme inn. Køen for å komme ned i grotten hvor selve fødselsstedet var markert var uendelig. Vi tillot oss selv å “snike” litt i denne køen, vi kjøpte oss en godkjent guide og ble smuglet ned bakveien og unnslapp dermed timer med venting.
Med blandede følelser fikk vi oppleve en hel verden som på hvert sitt vis viste sin ære overfor Jesu fødested symbolisert som en stjerne og det stedet hvor krybba skulle ha stått. Det var knapt vi kom nært nok for å ta noen bilder i trengselen av folk og for meg ble det en kaotisk opplevelse som bekreftet et fellesskap tross vår ulike væremåte og hudfarge.
De to nederste bildene i montasjen ovenfor viser Fødselsplassen, – området ved Fødselskirken. Her måtte vi nyte dagen med litt mat før vi på hjemveien besøkte Hyrdene på Marken-kirken samt den israelske siden av Checkpoint 300. Det blir nok flere blogger for den som ønsker å være med på tur . . . . .
i ettertid tenker jeg at dette var uvirkelig – men veldig glad for at du ble med – æ hadd itj tatt sjansen på å reis alein- fint og koselig at det ble den opplevelsen for begge 🙂 gledes)
Uten tvil en opplevelse for livet og en tur man aldri vil glemme. Tenk å få en slik mulighet 🙂