Tenk å få tilgang til en leilighet sentralt i Berlin. Her har det vært mange på besøk tidligere og gjesteboka kunne fortelle hvor maten smakte best og hva som var verdt å få med seg. Det er greit å finne andre synspunkter også, – ikke bare fra de ordinære reisebeskrivelser. Man vet liksom ikke hva som er annonse eller ikke, – hvem som har betalt seg inn for å stå omtalt osv.. Gjesteboken fungerer i hvert fall ikke sånn.

Bare det å gå i gatene i Berlin er en opplevelse i seg selv. Det som overrasket oss var alle syklistene midt i sentrum av byen og hvor godt disse var ivaretatt. Jeg kunne gjerne tenkt meg å sykle der med de fine avmerkede sykkelstiene. Det er jo så flatt i Berlin at syklistene bare suste forbi . . . . .

“Her står vi på Branderburger Tor”, synger Kjetil Stokkan, “hånd i hånd som om det var i går”. “Vi så menneska gråte av glede, og ei grense åpne mot øst, ingen kunne la vær, alle sammen va’ der, – og fikk se Branderburger Tor”.
Der var vi også, en del år etter grenseåpningen, men selvfølgelig måtte vi se de attraksjoner vi forbinder med det:
Brandenburger Tor ble bygd som et fredssymbol i 1788, men ble senere et symbol på tysk nasjonalisme. Da muren ble reist mellom øst og vest ble monumentet liggende på østsiden. Når muren ble gjenåpnet ble Brandenburger Tor selve symbolet på gjenforeningen.

Ingen må imidlertid forlate Berlin uten å ha “besteget” fjernsynstårnet (Fernsehturm). Her må man bestille seg bord for å sikre seg plass. Fra 203 meters høyde kan maten nytes mens restauranten roterer og man får en enestående utsikt over hele byen. Har man i tillegg det beste reisefølge så er øyeblikket uforglemmelig.

Så var det disse krigsminnesmerker da . .
Man blir litt i villrede om man skal bruke sine feriedager på å få krigsdager og jødenes utryddelse så nært innpå seg, – samtidig tolerere at dette skal være turistattraksjoner. Men jeg ser i etterkant at presentasjonen av disse hendelsene var gjort med respekt uten kommersiell baktanke. Jeg undrer ennå på hvem som bærer kostnadene med anlegg/museer/minnesmerker når det aller meste hadde fri adgang.

Det som gjorde mest inntrykk var minnesmerket over Europas myrdede jøder eller Holocoust-minnesmerket som det også kalles. 2711 betongklosser er det vi ser på gateplan, men underjordisk finnes et informasjonssenter med beskrivelse av alle grusomheter som har skjedd. Dette er stedet for erindring og ettertanke. Det er vanskelig å beskrive stemningen når du går i kø fra rom til rom. Det er helt stille. Vi går med verdighet og respekt mens bilder, lystavler, brev, gjenstander, navn blir en del av oss. Detaljene blir ufattelig gripende. Det tørkes tårer. Det svelges. Vi kommer innerst inn i tankene til de som har skrevet sine brev til sine nærmeste, – kanskje det siste . . .
 

Vi måtte bruke litt tid og bare rusle omkring. Øst-Berlin røpet en nyere bygningsmasse enn vestkanten og det har nok sin forklaring . . . . .

Vi setter oss ned ved en tilfeldig fortausrestaurant og nyter isen i sommervarmen, en kopp kaffe eller et glass øl. Kjenner smaken, senser duftene og fornemmer den gode avslappede stemningen. Det er godt å være ferierende!
Samtidig en indre «uro» for hva vi skal kjøpe med hjem. Hvilke suvenirer selges her mon tro?

Men ferielivet krever sitt, – noen severdigheter står avmerket på listen. Disse må vi få med oss. Ingen drar fra Berlin uten å ha sett den originale Berlinmuren samt East Side Gallery. Den originale Berlin-muren er bevart uskadet i et parti mellom to metallplater. Vakttårnet i midten befester vanskene med det å komme seg på den andre siden. East Side Gallery er verdens lengste kunstgalleri og strekker seg over 1300 m. Dette er østsiden av Berlin-muren som er blitt pyntet av kunstnere fra Berlin.

En båttur på Spree er heller ikke å forakte. Her får man med seg mye uten anstrengelse. Det er bare å kvile føttene og nyte det man ser.

 

Berlin var absolutt verdt turen. Ikke store kostnadene utenom fly, overnatting og mat. Bor man i sentrum av byen kan mye nås uten ekstra transport, ellers er det både U-bahn og S-bahn som er grei å bruke. God tur til dere som tenker å reise 🙂