Konkurransemennesker er vi, bare la det være fastslått først som sist. Vi kan konkurrere på mange plan, til og med på materialisme. Om vi ikke har den største traktoren, så kan vi ihvertfall være stolt av å ha et traktorhjul. Vi må sørge for å være like så god, – om enn ikke bedre enn hva naboen er 🙂 .

Vi blir opplært som konkurransemennesker helt fra barnsben av, stadig oppmuntringer om å bli bedre samt bli sammenlignet med andre likesinnede. Den uskyldige barneidretten blir også heiet fram av overivrige foreldre som gjerne ser at barna presterer. Dette er den første opplæringen til det konkurransesamfunn vi skal møte i barndommen, ungdommen og det voksne liv.
Stimuli kan umulig være noe ondartet bare det skjer i kontrollerte former.
Det er denne lærdommen vi bringer med oss inn i det voksne liv og kan bygge videre på når vi skal være ansvarlig for egen utvikling. Med dette som bakgrunn setter vi oss mål etter mål som vi ønsker å nå. Jeg kjenner de som er så strukturert, målrettet og arbeidssom at dette lykkes, mens andre drømmer mer om målene enn å legge en strategi for å nå dem.

Vi konkurrerer om å bli flinkest i idrett, på lokalt plan eller i VM. Vi ønsker å bli lagt merke til i kulturlivet, en mediaomtale eller suksess på scenen vil de fleste sette pris på. Vi konkurrerer i arbeidslivet for muligheter til avansement og jobber for å bli ansett og godtatt i samfunnet.
Så er det noen som ufrivillig blir den største eller lengste uten å ha gjort noen ekstra innsats. Disse kunne sikkert vært dette foruten. Selv Daniel som er flink til å sette seg mål i livet og samtidig mestre utfordringene er kommet til det standpunkt at han er fornøyd med seg selv sånn som han er.
Jeg har kommet til den konklusjon at vi mennesker er innrettet slik at vi konkurrerer og utfordrer oss selv ut fra den situasjon vi befinner oss i. Vi er flink til å akseptere den situasjon vi er blitt en del av, men bruker gjerne tid og krefter til å komme videre og strekke oss til nye høyder.

Men kjære Daniel da, her må også du forstå at det ikke hjelper i sette seg mål å tro at du skal bli like lang som han ved siden av deg. Her hjelper det ikke med verken strategi eller iherdig arbeid, her må du faktisk bare gi opp først som sist.

I det lange løp så lønner det seg ikke å være så lang som den lengste, – fallhøyden blir for stor.
“BELIEVE IT OR NOT”.