Jeg må få komme med et hjertesukk og meningsytring omkring dagens mediabilde. Jeg tenker spesielt på de siste dagers hendelser hvor asylbarna har dominert nyhetsbildet sammen med knivstikking, drap, mordbrann og bilulykker. Tar vi i tillegg med tilintetgjøring av kjemiske våpen fra Syria, så vet vi hva som verserer i mediahverdagen. Når Hareide under en pressekonferanse uttalte seg i forhold til SV og asylbarn, – for senere å be om unnskyldning, så brøt fortvilelsen ut. 750 asylbarn var gitt falske forhåpninger om opphold her i Norge.
La oss dvele litt ved denne påstanden.

Hvis 750 asylbarn satt ved TV-skjermen og så på nyhetene som omhandlet krig, knivstikking, drap osv. så er det min påstand at disse barna befant seg på feil sted.
Hvem er det som har ansvar for det?

Dagsrevyen, eller Drapsrevyen som den ble omtalt i et fritt innlegg i Adresseavisen, er ikke noe program for verken asylbarn eller andre barn. Voksne må begynne å ta litt ansvar og la barn være barn. Dette er nok normer som jeg har arvet fra forrige generasjon. Voksne diskuterte dengang på “kammerset” og tok de vanskelige avgjørelsene, barn fikk være barn og fikk presentert i etterkant det som ble den “beste” løsningen.

Vi lever imidlertid i et demokratisk land og politikere har ikke noe annet valg enn å fremstå åpent og opplyse hva som til enhver tid blir bestemt. De kan ikke hensynta hvem som hører hva i mediabildet.
Media er til de grader kommersielt styrt slik at de til tider bruker useriøse knep for å vinne lesere. De ønsker å tiltrekke seg flest mulig og bruker journalistiske krumspring for å innynde seg hos leserne. Enkelte ganger har jeg vansker med å finne sammenheng mellom overskrifter og innholdet i artikkelen. Ut fra et kommersielt syn så er begrepet asylbarn en god sak å fronte i media.

Men, – handler det egentlig om asylbarn? Jo det gjør nok det, – men bakgrunnsbildet er noe mer nyansert, det handler faktisk om hele familier som har søkt asyl i Norge og har fått avslag både en og flere ganger, men som ikke har til hensikt å forlate landet. Når byråkratiet i tillegg kan vise til en uakseptabel lang behandlingstid, så gjør nok dette saken ekstra vanskelig.

I en desperat kamp mot regelverk og byråkrati så skyves asylbarna fram i rampelyset og blir brukt som skjold mellom partene. Når små barn på sju år og mindre blir dratt frem på TV-skjermen og brukt i denne kampen så er min påstand at dette er misbruk av barn. Barn skal skjermes i en åpen slåsskamp og heller få presentert resultatet på best mulig måte når ting har falt på plass, – uansett utfall av saken.

Jeg regner kanskje med noen reaksjoner . . . . .  i min påstand om at barn må få være barn og voksne må være voksne for barnas beste 🙂
(Bildet av Hareide har jeg lånt fra adressa.no)