Det var engang . . . . . . . . . .
Jeg flytter tiden tilbake til 1985 og minnes innspurt og åpning av sykeheimen i Åsen.
Fellesskap, samarbeid, pågangsmot og iver var det som preget lokalsamfunnet. Med en felles glød for å ferdigstille og komme endelig i mål for den etterlengtede sykeheimen, var det både innsats og fantasi for å samle midler til det som ikke var en kommunal oppgave.

Jeg har en liten sang fra den tiden, om en gammel dame som på grunn av sykdom måtte reise fra bygda. Hun hadde en drøm om å få være hjemme . . . . .
Om du kjenner tonen på den tyske MGP-melodien Ein bisschen frieden så er det bare å synge i vei:

Vers 1:
Jeg sitter ved vindu den høstmørke kveld.
Lar tankene sveve sånn helt for meg selv,
mens stillheten visker: Nå er du forlatt.
Slik føler jeg meg hver natt.

Når sykdom og alder grep taket i meg,
var eneste utvei å reise sin vei,
fra bygda jeg elsket, fra ektemann øm,
så nå har jeg kun en drøm:

Refr.:
En drøm om eldreomsorgens varme,
om kjærlighet for de syke, gamle.
En drøm om trivsel og hjemlig hygge,
en drøm om glede og vennlighet.

Jeg gir min slant av den alderstrygda
til sykehjemmet vi får i bygda.
Og si’r til alle: Bli med å bygge
min store drøm om til virk’lighet.

Vers 2:
Det rommer så mangt i et menneskesinn,
og tårer og latter har preget mitt kinn.
De furete hender gir tegn på de kår
jeg hadde i ungdomsår.

Fra tidlig på morgen til seneste kveld,
jeg arbeidet kun for familiens vel.
Nå sender jeg til dem formanende ord,
en drøm fra en sliten mor.

Refr.:

En drøm om eldreomsorgens varme,
om kjærlighet for de syke, gamle.
En drøm om trivsel og hjemlig hygge,
en drøm om glede og vennlighet.

Jeg gir min slant av den alderstrygda
til sykehjemmet vi får i bygda.
Og si’r til alle: Bli med å bygge
min store drøm om til virk’lighet.

MÅLET VÅRT VIL FØRE FREM. VI VIL FÅ ET SYKEHJEM.

Hun fikk oppleve sin drøm . . . . . . .
Den tid er dessverre forbi, men vi kan se tilbake på en unik lokalbefolkning som har stilt opp for sine syke og gamle. Det har vært en balansegang, – mellom hva som er kommunens oppgave og den giverglede og støtte som til enhver tid har funnet sted. Ingen behøver å ha dårlig samvittighet for ikke å ha stilt opp, – jeg tenker Saniteten, Bygdekvinnelaget, Menigheten, Lions, Kor, Korps, Pårørendeforeningen og mange, mange flere.

Bildene har jeg lånt på nettet.