Så fikk jeg en bekreftelse på mine tanker om Jerusalem, – freden er skjør. Her har hver stein sin betydning og hvert spadetak fører tankene bakover i tid. Her leter man under jorden etter bevis for å finne sin integritet. Under bakken graves det etter fortid og over bakken krangler man om framtiden. Hvem er det som har historien på sin side? Det finnes bare ett Jerusalem og alle vil være der til siste blodsdråpe.

Dette er noe som ble nevnt i det 24 t lange programmet på NRK2. Jeg kjenner meg igjen siden mitt besøk i Jerusalem høsten 2011. De kontinuerlig konfliktene gjør hver dag usikker. Her kan folk bo i et ingenmannsland, her kan de være ulovlige bosettere, her kan de være flyktninger, her er okkuperte områder som ikke er internasjonalt akseptert, her er beduiner som kjemper for sine rettigheter og her kan vi turister kjøre på Fredsmotorveien. Murer bygges for beskyttelse eller til hinder, kontrollposter opprettes og folk må legitimere seg. Kulturen gjenspeiler hverdagen og vi hører han som synger “Jeg falt for en jente ved kontrollposten og mistet legitimasjonen”.

Vi går inn i den stille uke og håper dette gjenspeiler seg også i Jerusalems gater. Jeg likte han som hadde fått en gjennomskinnelig purpur stressball til bruk for å dempe stresset. Purpur-bloggeren skulle gjerne hatt en slik stressball 🙂 . Finner jeg en slik kan det hende det blir stille en liten stund . . . . . .
Nyt feriedagene !